Forslag til statsbudsjett for 2025 oppsummert
Forslag til statsbudsjett for 2025 oppsummert
Bygger på relativt optimistiske forutsetninger om den økonomiske utviklingen.
Bygger på relativt optimistiske forutsetninger om den økonomiske utviklingen.
Klokken 10 i dag la Regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett.
Noen av de økonomiske nøkkeltallene er litt mer optimistiske i Finansdepartementets prognoser enn i sentralbankens. Det har vært tilfelle flere ganger de siste årene. Finansdepartementet venter en vekst i fastlandsøkonomien på 2,3 prosent i 2025 og 2,1 prosent i 2026. Norges Bank er mer negative i sine prognoser og venter at fastlandsveksten blir 1,1 prosent i 2025 og 1,3 prosent i 2026. SSBs prognoser ligger imidlertid nærmere Finansdepartementets, der de forventer 2,1 prosent vekst i 2025 og 2,9 prosent i 2026. Videre anslår Regjeringen en lønnsvekst på 4,5 prosent neste år, mens konsumprisveksten ventes å være på 3 prosent. Altså antas det en reallønnsvekst på 1,5 prosent i 2025. SSB forventer marginalt lavere reallønnsvekst (1,3 prosent) enn dette, og Norges bank enda litt lavere (1,1 prosent).
460 milliarder kroner fra "Oljefondet"
Regjeringen foreslår å bruke 460 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland (SPU) i statsbudsjettet for 2025. Er dette mye eller lite, er det ekspansivt eller kontraktivt? Det er mange måter å vurdere eller tolke denne pengebruken på. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, forventes disse 460 mrd. kronene å utgjøre 10,9 prosent neste år, som vil være en liten økning fra 10,4 prosent i år. Målt som andel av verdien i SPU anslås oljepengebruken å tilsvare 2,5 prosent, altså innenfor handlingsregelen på 3 prosent. Den foreslåtte oljepengebruken er videre rundt 100 mrd. kroner under forventet realavkastning. Høy avkastning i aksjemarkedene og svak kronekurs har ført til sterk vekst i fondsverdien hittil i år.
Svakt ekspansiv finanspolitikk
Det finnes enda en måte å vurdere om denne oljepengebruken er høy eller lav. Budsjettimpulsen, eller også kalt budsjettindikatoren, måler endringen i oljepengebruken fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien. Indikatoren brukes for å si noe om budsjettets virkning på etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien. Kort oppsummert: når indikatoren er positiv betyr det at underskuddet øker fra et år til det neste, og da sier vi at finanspolitikken er ekspansiv. Når indikatoren er null, holdes underskuddet stabilt som andel av økonomien og finanspolitikken omtales som nøytral. Når indikatoren er negativ, har vi en kontraktiv finanspolitikk. I Støre-Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 er budsjettimpulsen beregnet til 0,5 – altså foreslås det en svakt ekspansiv finanspolitikk. Tilsvarende budsjettimpuls for 2024 er beregnet til 0,7, mens indikatoren var 0,5 i 2023. Gjennomsnittet for årene 2002 til 2024 har vært 0,4.
Oppsummert virker ikke dette som et statsbudsjett som vil rokke veldig ved de pengepolitiske signalene som kom fra sentralbanken 19. september. Men er man opptatt av nyanser og endringer på marginen, virker det i sum enda mindre sannsynlig med et første rentekutt i desember basert på dette svakt ekspansive statsbudsjettet.
Lurer du på hva det foreslåtte statsbudsjettet betyr for bygg- og anleggsnæringen? Der har bygg.no som vanlig en veldig god oversikt over konkrete saker. I våre nye prognoser for bygg- og anleggsmarkedet, som publiseres 5. november, vil statsbudsjettet være en av mange inputs vi vurderer. I mellomtiden trekker jeg frem noen nyheter her som kan være relevante for bygg- og anleggsnæringen. Førsteinntrykket er at summen av de foreslåtte tiltakene vil ha omtrent nøytral effekt, mens byggenæringen helt klart hadde håpet på stimulanser. Hvis budsjettet faktisk fører til at renten holdes på dagens høye nivå enda lengre, vil det kunne utsette innhentingen av byggemarkedet – og spesielt nyboligmarkedet.
Energieffektivisering: Regjeringen foreslår å øremerke 887 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 til energieffektivisering av boliger gjennom Enova (587 mill.) og Husbanken (300 mill.). Dette er omtrent det samme (kun 7 mill. kr mer) som ble foreslått for inneværende års statsbudsjett. Imidlertid ble det satt av 300 mill. kr ekstra i revidert budsjett i juni for 2024. Det betyr at forslaget for 2025 er lavere enn summen for 2024.
Ikke kun knyttet til energieffektivisering, men mer generelt: den samlede bevilgningen til Enova og Klima- og energifondet i budsjettforslaget for 2025 satt til 6,781 milliarder kroner. Dette er en nedgang fra 2024, da budsjettet var på 7,481 milliarder kroner.
Økt satsing på Forsvaret: Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 19,2 milliarder kroner, til 110,1 mrd. kroner i 2025. Det foreslås å bruke 1 milliard kroner til verdibevaring og fornying av eiendom, bygg og anlegg og en økning på 600 millioner kroner til investeringer.
Strømstøtten videreføres: Støttenivået heves fra 73 til 75 øre slik at staten skal dekke 90 prosent av strømprisen over dette. Støtten gjelder fortsatt for inntil 5000 kWt i måneden per målepunkt. Regjeringen venter lavere strømpriser neste år, og anslår å bruke 4,8 milliarder kroner på strømstøtten neste år, som vil være en betydelig nedgang fra de siste tre årene. (2022: 26,4 mrd., 2023: 16,4 mrd., 2024: 9,75 mrd. kr.)
Jernbane, vedlikehold fremfor nye investeringer: I tråd med nasjonal transportplan, foreslår Regjeringen å bruke 6,6 milliarder på drift og vedlikehold av jernbane i statsbudsjettet for 2025, en økning på 26 prosent fra 2024. Det er også prioritert drøyt 5,5 milliarder til fornying av jernbanen. Til sammen foreslår regjeringen å bruke 32,6 milliarder på jernbane i 2025.
EUs karbontoll og karbonfangst: Det vil komme en avgift på import av varer som stål, aluminium, kunstgjødsel og sement fra land der industrien ikke betaler CO2-avgifter for utslipp. Avgiften er ment å hindre at slike land utkonkurrerer europeiske bedrifter. Usikkert når forordningen er klar. Videre foreslår Regjeringen å sette av 2,1 milliarder kroner til CO2-fangst (Langskipsatsningen), der målet er å få opp en verdikjede for karbonfangst som lagres under havbunnen i Nordsjøen. Den samlede styringsrammen for satsningen er på 30 milliarder kroner, og statens andel av kostnadene er anslått til to tredjedeler av dette.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Nejra Macic er Prognosesenterets sjeføkonom. Hun har ansvar for analyser av BAE-markedene samt de makroøkonomiske vurderingene. Hun er mye brukt som foredragsholder og formidler av Prognosesenterets analyser til media.
